Strøing og salting av fellesområder er en av de viktigste vinteroppgavene for et borettslag. Styret har et juridisk ansvar for å sørge for at gangveier, inngangspartier, parkeringsplasser og andre fellesområder er trygge å ferdes på. Dersom noen sklir og skader seg på grunn av manglende strøing, kan borettslaget bli holdt erstatningsansvarlig.
Denne artikkelen forklarer hvilke lovkrav som gjelder, hva styret konkret må gjøre, hvilke strømetoder som finnes, og hvordan dere kan organisere strøingen på en effektiv og trygg måte.
Borettslagets plikt til å holde fellesområder trygge følger av flere lover og forskrifter. Internkontrollforskriften krever at borettslaget har et system for helse, miljø og sikkerhet. Plan- og bygningsloven pålegger eier av bygning å sørge for at eiendommen ikke er til fare for personer. Snøbrøyting i borettslag dekker også de øvrige pliktene styret har for vintervedlikehold.
Skadeerstatningsloven gir personer som skader seg på glatte fellesområder rett til å kreve erstatning dersom borettslaget har vært uaktsomt. Manglende strøing når det er glatt føre regnes som uaktsomhet i de fleste tilfeller. Styret må derfor sørge for at strøing skjer raskt og systematisk.
Styret må ha klare rutiner for når og hvordan strøing skal utføres. Det innebærer å ha strøsand eller salt tilgjengelig før vinteren starter, definere hvem som har ansvar for å strø, fastsette terskler for når strøing skal utføres, og sikre at strøing skjer både morgen og kveld ved behov.
En god rutine er å montere termometer på et synlig sted og strø når temperaturen svinger rundt nullpunktet. Det er nettopp i perioder med veksling mellom pluss og minus at isen er mest glatt og farlig.
Ikke alle områder trenger like mye strøing. Prioriter inngangspartier og trapper, gangveier til søppelrom og postkasser, parkeringsplasser og biloppstillingsplasser, ramper og adkomst for rullestolbrukere, og skråninger eller områder der vannansamling gir isdannelse. Disse stedene bør strøs først fordi de har høyest trafikk og størst skaderisiko.
Strøsand er det vanligste valget for borettslag. Sand gir god friksjon på is og snø uten å skade vegetasjon eller betong. Ulempen er at sand må koste opp når vinteren er over. Sand fungerer best på komprimert snø og tynt islag. På blank is kan sand gli av og gi dårlig effekt.
Salt smelter isen og gir et jevnere resultat enn ren sand. Ulempen er at salt kan skade betong, beplantning og metallkonstruksjoner over tid. Saltsand, en blanding av sand og salt, er et godt kompromiss. Saltet smelter seg ned i isen og gir sandkornene feste. Salt virker best ned til minus 7 grader. Ved lavere temperaturer må du bruke ren sand eller spesialprodukter.
Noen borettslag velger miljøvennlige strøprodukter som knust skjellsand, vulkansk grus eller aske. Disse produktene gir god friksjon uten de skadelige effektene av salt. De koster noe mer, men kan være verdt investeringen dersom borettslaget har mye beplantning eller sårbare overflater.
Noen borettslag lar vaktmester eller en rullerende turnus blant beboerne håndtere strøingen. Denne løsningen er rimelig, men kan gi ujevn kvalitet. Strøing må skje tidlig om morgenen og om kvelden, noe som krever både disiplin og tilgjengelighet. Dersom ansvarlig person er bortreist eller syk, kan det oppstå hull i dekningen.
En fast avtale med et profesjonelt firma gir mest forutsigbar og pålitelig strøing. Firmaet har utstyr, beredskap og kapasitet til å strø raskt når forholdene krever det. De fleste firmaer tilbyr pakkepriser som inkluderer både snøbrøyting og strøing. Motta tilbud på snøbrøyting og strøing for å sammenligne priser fra kvalitetssikrede leverandører.
Dersom en beboer, besøkende eller forbipasserende skader seg på glatte fellesområder, kan borettslaget bli holdt erstatningsansvarlig etter skadeerstatningsloven. Styret må kunne dokumentere at de har hatt forsvarlige rutiner for strøing. Uten slik dokumentasjon er det vanskelig å forsvare seg mot erstatningskrav.
Før en strølogg der dere noterer dato, tidspunkt, værforhold og hvilke områder som ble strødd. Denne loggen er viktig bevis dersom det oppstår en skadesak. Ta gjerne bilder som dokumenterer strøingen.
Strøing gir best effekt når den kombineres med snøbrøyting. Etter at snøen er brøytet bort, strør du for å hindre at restfuktigheten fryser til is. Mange borettslag har én avtale som dekker både brøyting og strøing. Kostnader ved snøbrøyting gir deg en oversikt over hva slike avtaler vanligvis koster.
Husk også å strø etter snorsmelting på dagtid. Når sola varmer og snøen smelter, kan vannet fryse til blank is når temperaturen synker på kvelden. Forberede eiendommen til vinteren gir flere tips om hvordan dere planlegger hele vintersesongen.
Strøsand koster typisk 500 til 2000 kroner per tonn avhengig av type og leverandør. Et gjennomsnittlig borettslag bruker 1 til 5 tonn strøsand per sesong. Profesjonell strøing som del av en brøyteavtale koster vanligvis mellom 500 og 2000 kroner per strørunde, avhengig av arealets størrelse.
Ta høyde for strøkostnader i borettslagets årsbudsjett. En uventet kald vinter med mye glatt føre kan føre til flere strørunder enn planlagt. Legg inn en buffer på 20 til 30 prosent for å håndtere ekstra behov uten å måtte ta uforutsette utgifter.
Informer beboerne om borettslagets strørutiner i god tid før vinteren. Oppfordre beboere til å melde fra om glatte områder til styret eller vaktmester. Sett opp informasjon om hvor strøkasser står slik at beboere kan strø selv ved akutt behov. God kommunikasjon reduserer klager og øker sikkerheten for alle.
Borettslagets styre har et juridisk ansvar for å sørge for at fellesområder er trygge å ferdes på om vinteren. Strøing må skje systematisk og raskt når forholdene krever det. Velg strømateriale basert på temperatur og overflate, før strølogg for dokumentasjon, og vurder en fast avtale med et profesjonelt firma for å sikre pålitelig dekning gjennom hele sesongen.