Snø fra egen eiendom skal som hovedregel håndteres på egen eiendom, i planlagte opplagssoner som ikke sperrer sikt, parkering, rømningsveier eller sluk. Snø fra saltede og trafikkerte arealer regnes som forurenset og kan ikke dumpes i vei, vassdrag eller på naboens tomt – den skal til godkjent deponi. Når haugene blir for store, må snøen kjøres bort.
Snøen er bare flyttet, ikke borte, når den er brøytet vekk fra veien. På trange byeiendommer er nettopp snøopplaget ofte den største praktiske utfordringen. Under ser du hvordan du planlegger opplagssoner, hvilke regler som gjelder, og når bortkjøring av snø er løsningen.
Gode opplagssoner er arealer som ikke brukes om vinteren og tåler en stor, tung haug som blir liggende lenge. Dårlige soner er alt som sperrer sikt, adkomst, parkering eller drenering. Tabellen viser forskjellen:
| Gode opplagssoner | Unngå å legge snø på |
|---|---|
| Hjørner av plener som ikke brukes om vinteren | Siktlinjer og frisiktsoner i avkjørsler |
| Ubrukte deler av parkeringen | Rømningsveier og nødadkomster |
| Kantsoner uten sårbar beplantning | Sluk, kummer og drenering |
| Områder der smeltevann kan renne til sluk | Parkeringsplasser som trengs – og naboens tomt |
Snø som legges over sluk skaper isproblemer når den smelter og fryser igjen, og smeltevann må kunne renne unna uten å islegge gangarealer. Tommelfingerregelen: legg haugene nedstrøms for ferdsel og oppstrøms for sluk, og hold slukene åpne gjennom vinteren.
Det er ikke fritt frem for å dumpe snø hvor som helst. Snø fra trafikkerte og saltede arealer regnes som forurenset – den inneholder veisalt, mikroplast, oljerester og partikler – og skal ikke dumpes i sjø, vassdrag eller på steder der smeltevannet renner rett ut i naturen. Kommuner har egne regler for snødeponering, og større aktører kjører snøen til godkjente deponier.
Det er heller ikke lov å skyve snøen ut i offentlig vei eller over på naboeiendommer – det skaper både trafikkfare og konflikt. Kort sagt: snøen er eiendommens ansvar til den er lovlig deponert, og useriøs dumping kan slå tilbake på dere. Seriøse leverandører dokumenterer at snøen er levert til godkjent mottak.
En snøhaug er også et vannmagasin: en kubikkmeter snø blir til hundrevis av liter vann, og alt skal et sted når mildværet kommer. Derfor vurderes opplagssoner alltid med smelting i tankene – vannet må kunne renne til sluk eller terreng som tåler det, ikke over gangveien der det fryser til skøytebane om natten, og ikke mot fasaden der det finner veien til kjelleren.
Smeltevann som fryser er nettopp det som skaper de farligste flatene. Dette henger tett sammen med strøbehovet, slik vi beskriver i artiklene om strøing og salting og om mildvær og isproblemer.
På romslige eiendommer holder det med gode opplagssoner gjennom hele vinteren. Men etter flere store snøfall, eller på trange eiendommer, blir haugene til slutt så store at de spiser parkering, sperrer sikt eller rett og slett ikke har mer plass å vokse på. Da må snøen kjøres bort til godkjent deponi – vi har en egen guide om bortkjøring av snø.
Bortkjøring er en egen liten operasjon: hjullaster som laster, lastebiler i skytteltrafikk, og et godkjent snømottak som endestasjon – med køer og mottaksgebyrer som varierer gjennom sesongen. Prisbildet styres av tre faktorer:
Det smarte er å avtale bortkjøring på forhånd: hvilke forhold som utløser det, og hva det koster. Avtalt utløsning til forhåndsavtalt pris flytter dere foran i køen og under markedstoppen. Dette hører hjemme i snøryddingsavtalen, gjerne som definert tillegg i en fastprisavtale.
Snøopplag planlegges best om høsten, sammen med leverandøren: hvor skal snøen legges, i hvilken rekkefølge fylles sonene, og når vurderes bortkjøring. En enkel deponiplan – en tegning over eiendommen med opplagssoner, smelteavrenning mot sluk og bortkjøringsgrense ved hver sone – tar en halvtime på høstbefaringen og blir vinterens felles fasit for styre, leverandør og beboere. Merk gjerne sonene med brøytestikker, så havner snøen der den skal fra første brøyting.
En leverandør som spør om snøopplag på befaringen, er en leverandør som har gjort dette før. Vil dere ha tilbud fra aktører som tenker helhet, kan dere be om opptil tre tilbud hos oss.
Snøen som brøytes må ha et planlagt sted å være: opplagssoner som ikke sperrer sikt, parkering, rømningsveier eller sluk, og som tåler en tung haug hele vinteren. Forurenset snø fra saltede arealer kan ikke dumpes i naturen eller vassdrag, og snø skal aldri skyves ut i vei eller inn på naboen.
Planlegg sonene før sesongen, merk dem, og avtal på forhånd når bortkjøring til godkjent deponi skal skje og hva det koster. Da blir ikke snøopplaget vinterens overraskelse, men en del av en ryddig plan.